Det er flere grunner til at banksparing ikke lønner seg. Vi har sett nærmere på noen av de viktigste grunnene. For mange er banksparing et trygt sted å plassere sparepengene – og det stemmer at man ikke risikerer å miste pengene i banken. Men det kan hende at man sakte men sikkert får sparepengene redusert der de står på bankkontoen. Det kan høres kontraintuitivt ut, saldoen på kontoen blir jo større og større. Men den virkelige verdien av penger er hva man egentlig kan kjøpe for de og den kan bli redusert. Videre skal vi gå gjennom grunnleggende om inflasjon, det er ikke så komplisert som det høres ut som. I tillegg skal vi se på andre faktorer som bidrar til at banksparing ikke er optimalt for plassering av penger. Andre faktorer som skatt spiller også inn. Og gitt at det finnes mange andre alternativer der man kan plassere pengene sine, er det ikke veldig lurt å ha de plassert et sted der man får null eller negativ avkastning. I en tid der flere sliter med dyre lån er det enda viktigere å ta vare på de sparepengene man har.
Grunnleggende om inflasjon
Inflasjon betyr at penger mister noe av sin verdi. Det vil si at hundre kroner i dag ikke er verdt like mye om et år, i forhold til hva man kan kjøpe av varer og tjenester for de samme hundre kronene. I de fleste økonomier så er det en viss inflasjon, som drives på av prisøkninger og høyere lønninger. Forutsatt at lønningene holder samme tempo som inflasjonen, så vil man altså ha mulighet å opprettholde samme levestandard. Men også sparepenger påvirkes av inflasjonen. Hvis man har hundre kroner på sparekonto i dag vil de på tilsvarende måte være verdt litt mindre om et år. For at pengene skal fortsette å være like mye verdt, må man faktisk klare å få en avkastning som er like høy eller høyere enn inflasjonen. Ellers vil man i absolutte tall ha et høyere beløp, men det er egentlig verdt mindre når man skal bruke det.
Rente
På en sparekonto og andre bankkontoer får man rente – betaling for at man lar banken passe på pengene. På en vanlig lønnskonto kan renten være nesten 0 %, men på sparekontoer kan den per i dag være opp mot og noen ganger over 2 %. Hvis man aksepterer å binde beløpet over flere år kan det noen ganger være mulig å oppnå enda høyere renter. Det finnes også noen spesielle kontoer:
BSU-konto som har høyere rente enn vanlig.
Diverse usikrede kontoer fra selskaper som ikke kan tilby samme garanti som banken.
Skatt
En faktor som man også må tenke på når man sammenligner inflasjonen med rente man får på sparepengene, er at man betaler skatt av rentene man får. De trekkes ikke direkte fra kontoen og er kanskje ikke så lette å huske på, men de må likevel betales enten via det vanlige skattetrekket av lønn eller som restskatt. Dette betyr at det ikke er nok å oppnå samme prosent rente som inflasjon. Om du har store rentekostnader ved for eksempel forbrukslån så vil dette trekkes fra skatten. Det er stor grunn til å se nærmere på alternativer til banksparing. Denne typen sparing fører til at man taper penger, og er derfor lite gunstig. Mange kan tjene mye på å undersøke mulighetene for å spare i bolig, fond eller andre investeringer.
Tidligere kunne du bruke mye lenger tid på å betale ned forbrukslån enn i dag. Nå må du gjøre opp for deg innen noen få år.
Nye bestemmelser fra Finanstilsynet tilsier at et nedbetalingslån (vanlig forbrukslån) kan ikke ha lengre enn 5 års nedbetalingstid. Med andre ord må du være klar over at banken ikke har muligheten til å gi deg lengre tid enn dette. De må forholde seg til det gjeldende lovverket, og her er det tydelig krav til makstid. Mye tider på at kravene bare vil bli strengere i fremtiden, og det pågår en kontinuerlig debatt der dette er tema.
Unntak fra regelen
Unntaket er dersom du låner for å refinansiere gjeld. Kravet fra Finanstilsynet er da at det nye lånet kan ha like lang nedbetalingstid som det lånet du refinansierer, men ikke over 15 år. Gjelden du refinansierer må også være dyrere enn det nye lånet, noe som stort sett alltid er tilfelle.
Merk deg at om du har et fleksibelt lån, har du ingen fastlagt nedbetalingstid. Kreditten gjelder så lenge den er i bruk, og du låner og betaler tilbake på samme vis som med et kredittkort (men med lavere renter). Imidlertid kan det fleksible lånet bli omgjort til et standard nedbetalingslån dersom du bruker opp hele kredittrammen. Det er med andre ord viktig å sette seg grundig inn i regelverket før man tar opp forbrukslån. Da vet man både hvilke vilkår, og hva slags nedbetalingstid man kan forvente.
Instabank er en av de nyeste bankene i Norge. De har kastet seg på det stadig økende markedet for forbrukerfinansiering. Her åpner det seg nemlig hele tiden nye muligheter. Foreløpig tilbyr banken forbrukslån og fleksibelt lån, med betingelser som kan bli ganske bra.
Norsk heldigital bank
Den heldigitale banken har sitt utspring i Stavanger-området, og er grunnlagt av personer med erfaring fra finansvirksomhet. Du finner Instabank på Oslo Børs der de er notert på den såkalte NOTC-listen (ticker er INSTA). Produktspekteret er noe større enn hos de fleste aktører som fokuserer på forbrukslån, og i Instabank kan du både spare og skaffe deg forsikring. Selskapet jobber også med å få på plass flere løsninger for debet- og kredittkort.
Hovedforskjellen på fleksibel finansiering og forbrukslån
Hovedforskjellen på et fleksibelt lån og et vanlig forbrukslån ligger i hvordan rentene beregnes. Et forbrukslån er et nedbetalingslån, det vil si du får utbetalt hele lånesummen på én gang, og betaler deretter ned månedlig inntil lånet er innfridd. Den gjenstående summen blir det da kontinuerlig beregnet renter for. Når du har et fleksibelt lån beregnes det renter bare på den delen av lånerammen som du faktisk disponerer. Med ”disponerer” menes det summene du selv overfører fra banken og til din egen konto. Det du ikke rører medfører ingen kostnader.
Mange tar opp forbrukslån når de får uforutsette utgifter, eller når de vil finansiere noe så raskt som mulig. Du kan unngå å låne ved å spare, men da må du kanskje øke likviditeten din. Her er fem meget effektive sparetips som hjelper på akkurat dette.
Passer også for deg som vil redusere gjelden
Sparetipsene er ikke bare egnet til de som trenger mer likviditet på månedsbudsjettet. Alle tipsene er ypperlige måter å skaffe seg penger nok til ekstra innbetaling på gjelden. Å redusere gjelden er en av de beste sparemetodene som finnes. Du får alltid positiv avkastning, du har null risiko, og du gir deg selv bedre råd i fremtiden. Tipsene kan dermed brukes selv om du ikke sparer til noe spesielt, eller har et spesifikt lånebehov. De pengene du får til overs bruker du i stedet til å betale ned ekstra på din eksisterende gjeld. Start i så fall alltid med den dyreste gjelden først, så får du best effekt økonomisk.
Refinansier smålån og kredittgjeld
Det finnes alltid et lån med bedre betingelser. De som gidder å følge med på lånemarkedet, og som refinansierer så snart de får bedre rentetilbud, reduserer lånekostnadene kontinuerlig. Det lønner seg sjelden å være lojal mot bankene, uansett hvilken lånetype. Har den lokale sparebanken lavere renter enn boliglånet du har i DNB? Flytt lånet! Refinansiering er spesielt gunstig for de som har flere forbrukslån og kredittkortgjeld. Det er mange som i dag er i en slik situasjon. Der er forskjellene på dyre og billige renter ofte enorme. Gjeld fra et kredittkort kan koste deg for eksempel 35% i året, mens boliglånet koster helt ned mot 2%. Selv usikrede forbrukslån er mye billigere enn smålån og kredittkort, med renter helt ned mot 6,5%. Samle sammen gjelden i ett enkelt lån, så sparer du på både rentene og gebyrene. Du får med informasjon om slik forbrukerfinansiering på http://forbrukslån.no.
Spar i BSU
Har du fast inntekt over 75 000 kroner i året, og er under 34 år, bør du absolutt vurdere å spare i BSU. Der får du ofte renter som gir positiv avkastning, til tross for at konsumprisindeksen ofte spiser opp rentene på en sparekonto. KPI har de siste 12 månedene ligget på omtrent 3,1%, noe som anses som høyt, mens de beste BSU-kontoene kan ha renter opp mot 4%. Reduseres KPI i årene fremover vil avkastningen bli enda bedre. I tillegg får du en skattefordel på 5 000 kroner per år, så fremt du sparer maksimumsbeløpet på BSU-kontoen (25 000 kroner per år). Disse ekstra pengene kan brukes til å redusere gjelden ytterligere, og dermed får du enda større effekt på sparingen.
